torsdag 7. mai 2009

Bjørnstjerne Bjørnson


”Ensom - det er å være opptatt - av seg og sitt”. Dett er et sitat fra Bjørnstjerne Bjørnson. Dette mener jeg sier noe om han som person. Bestandig brydde han seg om andre enn seg selv. Han kjempet for landet, for grunnlova, for demokrati og for å skape en norsk nasjonsfølelse.

Bjørnstjerne Bjørnson ble født i 1832 på Kvikne nord for Tynset, hvor Bjørnson tilbrakte sine første leveår. Som femåring flyttet familien til Romsdalen, så det er i Molde han fikk sin grunnutdanning. Deretter reiste han til Christiania hvor han gikk på universitetet, blant annet sammen med Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavson Vinje.

Etter studiene som var ferdig i 1852 jobbet han en stund som journalist, men sluttet fort med dette. Han møtte også sin kone Karoline Reimers, og disse holdt sammen resten av livet. Bjørnson gjorde en rekke ulike ting. Han skrev litterære verk som ”Synnøve Solbakken” som er et av hans typiske bondefortellinger, ”Kong Sverre” som er et av hans drama fra sagatida, og i tillegg skrev han en rekke dikt, både barnevers, om historiske hendelser og hyllingsdikt. Det mest kjente diktet hans er selvfølgelig ”Ja, vi elsker” som i dag er vår nasjonalsang. Bjørnson sin dikting var viktig for den norske nasjonsbyggingen fordi det ble et felleselement for landet. Diktene var ikke spesielt nasjonsbyggende i seg selv, men det at de ble kjent i alle hjem i Norge gjorde at de ble viktige for nasjonsbyggingen likevel.

I tilegg til hans litterære verk var han også svært politisk aktiv. Bjørnson var svært viktig for partiet venstre på 1880-tallet, og hadde meninger om alt som foregikk i samfunnet. Han holdt en hel rekke taler og skrev store mengder debattinnlegg, artikler og tidsskrifter til avisene. Bjørnson gjennom hans arbeid var en viktig foreganger for løsrivingen fra Sverige og at Norge endelig ble en egen nasjon.

Kilder: http://www.sitater.com/home/bjornson/sitater.htm
http://img.nrk.no/img/426430.jpeg

torsdag 26. mars 2009

Stygt eller pent - augo som ser

Noko av det aller verste eg veit er om sommaren når heile familien etter ein åtte timars kjøretur sitter tettpakka oppi ein alt for liten båt kor kvar og ein av oss har teke med oss alt for mykje bagasje som vi garantert ikkje kjem til å trengje, men som likevel tek opp plass i den vesle båten og gjer at den blir alt for tung og liggjande alt for langt nede i vatnet. Eg sit å gruar meg heile den fyrste halvtimen av turen ut mot hytta, for eg veit dei siste fem minuttane vil bli forferdelege. Sjølv om sjøen den fyrste biten er roleg kjennar eg vinden som riv i håret, veit eg at det vil vere eit heilt anna slags hav så fort vi kjem ”uttaskjærs”. Eg har sjølvsagt rett. Bølgja slår om båten og eg er fleire gongar sikker på at alt er over, vi kjem til å velte og drukne.

torsdag 12. februar 2009

Korleis fekk bondekulturen status blant overklassen?


Tidlegare på byrjinga av 1800-talet var bondekulturen lite kjent blant overklassa i byane, og bøndene i sin heilskap vart sett ned på, og overklassa tok det som ein sjølvfølgje at bøndene ikkje hadde noko litterær kultur av noko som helst verdi.

I Tyskland høyre ein om brørne Grimm som samla inn folkeeventyr i heimlandet som ein del av det å skape ein tysk kultur, og som embetsmann og overklasse var Tyskland noko anerkjend som du kunne hjå opp til. Når det da seinare vart oppdaga av Asbjørnsen og Moe den fantastiske kulturen som låg gøymd hjå bøndene våre vart dette motteken med opne armer, blant anna fordi dette hadde vorte motteken i Tyskland. Eg trur fleir og fleir folk byrja å tenkje meir nasjonalistisk og kjenne eit ynskje om ein eigen stat og kultur, og når ein da oppdagar at ein allereie har denne kulturen er det gledeleg.

Bilete: http://www.norskverkstedet.no/1/bokmal/snarveier/leksikon/arkiv/bilder/asbjMoe.gif

mandag 26. januar 2009

Sofies verden



Brødrene Grimm er kjent for sin innsamling av folkeviser og folkeeventyr. Deres arbeid besto blant annet av å samle inn de kjente eventyrene ”Snehvit”, ”Rødhette”, ”Askepott” og ”Hans og Grete”, og blir regna som en del av nasjonalromantikken.

Det som kjennetegner romantikken er begrepene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken blir regna som den aller siste fellesholdninga i Europa, og den er delt inn i universalromantikk og nasjonalromantikk. Romantikken var i hovedsak et byfenomen, og det var for det meste yngre menn som var de typiske ”romantikerne”. Selvmordstallene under romantikken var forholdsvis høye, delvis på grunn av at det var sterke følelser i sving.

Typisk for nasjonalromantikken var at det var fokus på det folkelige, gjennom folkes historie, språk og kultur. Blant annet ble det samlet inn folkeeventyr og folkeviser, noe som styrkt den nasjonale selvfølelsen. Alt, både mennesker, dyr, planter og språk ble sett på som organismer.

Kilde bilde: http://www.sf-film.dk/film/sofies_verden/plakat.jpg

tirsdag 20. januar 2009

Norge gjennom svenske øyne

Niklas Claesson sin blogg om livet i Norge handler mye om norske tradisjoner. Han trekker blant annet fram vår tradisjon med matpakke, noe han ikke riktig ser poenget med. Ikke er det sunt og ikke er det noe spessielt fristende heller. Men typisk norsk, det er det.

tirsdag 13. januar 2009

Historisk person før 1750



Jeg har bestemt meg for den historiske personen Jeanne d'Arc, en kvinnelig fransk helgen som levde på 1400-tallet. Da vil jeg finne ut noe om livet hennes, og hvordan sammfunnet hun levde i påviket henne og måten hennes å leve på. Jeg ønsker å jobbe med dette temaet ved å skrive en skriftlig oppgave. Jeg vil gjerne ha innleveringen til uke 5.

Bilde: http://www.emsc.nysed.gov/ciai/images/396px-Joan_of_arc_miniature_graded.jpg

Bayeux-teppet

Bayeux-teppet er et 70 meter langt og 1/2 meter høyt veggteppe som viser Vilhelm Erobrerens tog i 72 ulike scener. Teppet ble laget mellom 1066 og 1077, og er av stor historisk betydning fordi dette teppet viser oss historier om Vilhelm Erobrernes tog, og dermed forteller oss noe om hvordan krigføringen foregikk på 1000-tallet, hva slags våpen som ble brukt, hvordan menneskene kledde seg og hvordan man kunstnerlig uttrykte seg.

Bildet: bygging av Vilhelms flåte. (http://www.snl.no/article.html?id=873731&menu=461063)

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Bayeux-teppet, http://www.snl.no/article.html?id=461063&o=1&search=bayeux-teppet