"Auggie Wrens juleforteljing"

Kvar einaste jul får vi høyre juleforteljingar. Dei kjem i mange fargar og fasongar, men likevel er det fleire trekk som er felles for dei. Tidsrommet forteljinga omhandlar er som regel jula, og forteljinga har eit roleg preg over seg utan alt for mykje action. Vi får heller høyre om nokre få enkeltmenneske, og historia deira vekker gjerne kjensler i oss. Vi møter gjerne dei trengjande, og dei som hjelp. Juleforteljingar har moral, og ofte om det å være god mot andre og å hjelpe dei som treng det.

I ”Auggie Wrens juleforteljing” får vi høyre om Auggie som ynskjer å gjere ei god gjerning i jula, ved å levere tilbake ei lommebok han har funne, men han endar opp med ei heilt anna god gjerning enn kva han hadde førestelt seg. Personen som eig lommeboka treff han ikkje, men han treff personens blinde bestemor. Ho skjønar at Auggie ikkje er barnebarnet slik som ho fyrst trudde, men det sterke ynskje om at det skulle vere han gjer så dei begge spel rollane som bestemor og barnebarn for kvarandre. Auggie og den framande dama endar opp med å feirar jul saman, før til slutt bestemora sovnar og Auggie tek med seg eit av barnebarnet stolne kamera og dreg.

”Auggie Wrens juleforteljing” er, som det kjem ut frå tittelen, det vi kallar ei juleforteljing. Dette kan vi seie fordi den har fleire fellestrekk med andre juleforteljingar. Forteljinga handlar som så mange andre juleforteljingar om jula, men ikkje om eim perfekte og lukkelege ein, slik som gjerne forbindast med jula. Vi får sjå jula frå ein litt trist side, der vi møter nokon av alle dei einsame som sit aleine kvar jul, og vi blir gjeve ei påminning om å hugse på desse. Vi får sjå korleis eit menneske kan ved små gjerningar gjere noko som betyr svært mykje for eit anna menneske.

Novella byrjar med å fortel at Auggie Wrens ikkje ynskjer sitt verkelege namn i forteljinga. Dette trur eg det kan vere fleire årsaker til. Ein av dei grunnane som slo meg var at kanskje novella er oppdikta, og at det som er fortalt i historia aldri har hend. ”Eg”-personen i teksta fortel at tanken om at Auggie kan ha funne opp historia har slått han, men det slår meg at kanskje forfattaren har funne på at Auggie kanskje har funne på. For etter mi meining er dette eit godt verkemiddel for å gjere teksten meir spanande og engasjerande. Bodskapen om å hjelpe andre kjem sterkare fram dersom lesaren trur forteljinga er sann. Sjølvsagt kan det også vere ei enklare forklaring på kvifor Auggie ikkje ynskte namnet sitt publisert, blant anna at han følte dårleg rundt at han lurte dama og stol kameraet.

Eit tema i novella er tid. Dette symboliserast med kameraet og alle dei bileta Auggie har teken av same sted i 12 år kvar morgon. Bileta visar utvikling av tid og årstider, og vi får sjå fine dagar og dårlege dagar. Vi går også fleire gonger fram og tilbake i tid, og vi får høyre forteljingar om noko som hende for mange år sidan. For novella har forteljingar frå korleis forteljaren og Auggie møttes for mange år sidan, hans bileteprosjekt, om forteljarens oppgåve om å skrive ei juleforteljing, og samtidig Auggies juleforteljing.

Bilde: Forfatteren, Paul Benjamin Auster. (http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/4/48/482/482142/auster_503_1162893861.jpg)

Å rette baker for smed

Smeden og bakeren

Den Store Reisen

På NRK1 på lørdager sendes serien "Den store reisen". Denne handler om tre ulike familier i Norge som blir sendt til hver sin primitive stamme i Arfika, Asia og Sør-Amerika. I Namibia i Afrika er familien Berg som består av Mor Karin, Far Reidar og døtrene Kristine og Ida. Det har oppstått en stor avstand mellom familien Berg og stammen de besøker, og den norske familien har blant annet nektet sovefordelingen som Himba-stammen har bestemt. Det er klare kommunikasjonsproblemer, og når noen i Himba-stammen prøver å være vennlige ved å klemme de tar nordmennene å dytter de fra seg, og ønsker helst ikke å bli tatt på. De føler det som et overtråkk for deres intimgrense. Himbaene derimot føler denne avvisningen som urettferdig og som et tegn på at de ikke ønsker noe vennskap eller kontakt med de. Familien Berg har kanskje for lite toleranse overfor fremmede kulturer, og jeg tror ikke de forstår den fornermelsen de utfører. Men jeg synes de burde være mer åpne for den fremmede kulturen siden de tross alt har meldt seg på dette.

Kilde bildet: http://www.nrk.no/programmer/tv/den_store_reisen/1.6285561

Taksonomi

På torsdag i Norsktimen jobbet vi med et utdrag fra boken ”Niels Klims reise til den underjordiske verden” av Ludvig Holberg. Vi skulle lære om taksonomi og bruke Niels Klim som utgangspunkt. Vi laget spørsmål til teksten som skulle være på ulike nivåer.

Nivå 1 er handler om å samle data, og dette gjøres ved å stille enkle spørsmål som kun går på å huske detaljer i teksten, og er i hovedsak spørsmål om den konkrete handlingen, navn på personer og spørsmål om konkrete hendelser uten noe videre utdyping.

Nivå 2 er litt mer utdypende spørsmål fra teksten, og da skal du behandle det du har lest. Den skal blant annet analyseres og forklares. Eksempler er spørsmål slik som hvorfor de ulike personene i teksten gjorde det og det, og hva tror du personene mente med handlingene sine.

Nivå 3 er å kunne analysere det du har lest. Da må du for eksempel kunne sammenligne samfunnet i teksten du leser med samfunnet i dag, og kunne vurdere og forutsi det som skal skje.

Grunnlag for makt og rikdom i Norges forhistorie

 Store jernressurser og kunnskap om utvinning av jern ga Norge makt ved å kunne lage våpen og redskaper, og dermed forsvare seg og angripe andre nasjoner. Nordiske krigere var også i trening hos romerske krigere, og dermed tok de med seg kunnskap om krigføring og organisering, og Norden tok i bruk nye våpen.

Greske nyvinninger

Det kom mange nye greske nyvinninger på tiden fram til 500 e.Kr. Blant annet kom kalenderen, bystater og det greske alfabetet, og etter hvert ble gresk kunst og kultur spredd over store områder. Det ble grunnlagt en helt ny vitenskap (ca 400 f.Kr) hvor man fant ut at verden var bygd opp av små partikler og at alle sykdommer har en naturlig årsak. Dette ble grunnlaget for dagens legevitenskap. Sokrates, Platon og Aristoteles var banebrytende for filosofien, hvor blant annet dagens etikk og biologi ble grunnlagt. Det ble innført konkurranse innenfor teaterkunst og sport, og olympiske leker ble gjennomført for første gang.

Den nyvinningen jeg vil se litt nærmere på er olympiske leker. Vi vet ikke nøyaktig når de olympiske lekene begynte, men det er sikre spor tilbake til 776 f.Kr. De ble opprinnelig arrangert som en hyllest til de greske gudene, og da spesielt Zevs, hvor arrangementet gikk ut på en stor fest for å hylle gudene og deretter flere dager med ulike idrettsutøvelser. Lekene ble arrangert hvert fjerde år, og premiene for de som vant var blant annet bronsegjenstander, rustninger, kveg, hester og kvinner.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_leker
Bilde: http://www.oliveleafcomplex.com/images/noblehistory/Olympic%20Gold%20Wreath.jpg

Annibale Carracci - «Domine, quo vadis?»

«Domine, quo vadis?» er et maleri malt av den italienske maleren Annibale Carricci i 1602. Oversatt til norske er tittelen på bildet «Herre, hvor er du på vei?», og motivet viser Jesus som viser seg for Peter, bærende på sitt kors. Han forteller Peter at han er på vei til Roma for å korsfestes igjen, og derfor reiser Peter til Roma for å lide sitt martyrium.

Kilde: -http://www.classicartrepro.com/data/large/Carracci/Domine_quo_vadis.jpg
           -http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/41/Domine%2C_quo_vadis%3F.jpg

Tegneserie

Gjort et forsøk på en tegneserie. Med et elendig resultat ;)

"Hamlet" av Shakespeare

Hamlet er et av Shakespears mest kjente verk og er mennesker over hele verden har lest eller sett det. Det som er spessielt med Hamlet er alle de temaene som blir tatt opp i et og samme stykke, blant annet ulykkelig kjærlighet, selvmord, galskap, ære, lojalitet, foræderi og blodhevn. Alt dette er viktige temaer som Shakespeare klarer å lage en bra historie rundt.

Et svært kjente sitatet fra Hamlet er; "Å være eller ikke være; det er spørsmålet". Her setter Hamlet spørsmål rundt å ta sitt eget liv. Han synes livet er tungt, og lengter etter å sette en ende på alt det vonde han føler og opplever. Men Hamlet ender opp med å ikke ta sitt liv. Han frykter døden, og klarer ikke ta den store beslutningen. 

Hamlet mener refleksjon og ettertanke gjør oss alle feige, og det hindrer oss i å ta de store beslutningene. Han er en person med mye vankelig i livet sitt, noe som etter min mening har fått han til å se svart på verden. Han fokuserer på det negative, både om livet og døden, og jeg tror ikke han har funnet noen mening med livet sitt.

(Bildet symboliserer "Å være eller ikke være")

Sokrates

Sokrates var en filosof i Hellas som levde på 400-tallet f.Kr Det meste av det vi vet om Sokrates har vi fått vite gjennom hans elev Platon (som også er en kjent filosof). Sokrates la fundamentet for vestens filosofi, blant annet at han mente det fantes faste normer og verdier om hvordan menneske skulle leve, og at alle mennesker har denne kunnskapen, men trenger hjelp til å finne fram til den.
Derfor så Sokrates det som sin oppgave å hjelpe folket med å finne fram til denne kunnskapen, slik at de kunne handle i samsvar med normene og verdiene menneske skulle leve etter. Befolkningen i Athen mente hans meninger var farlige for samfunnet, og han ble i 399 f.Kr dømt til døden for «å ha ledet ungdommen på villspor», og han måtte drikke et giftbeger.

Eddadikt

Eddadikt kommer fra den norrøne tida hvor man trodde på den norrøne mytologien om guder som Tor og Odin. Den handler om ulike ting fra den norrønske mytologien. Eddadiktene blir delt inn i Den eldre Edda og Den yngre Edda.

Den eldre Edda gikk på folkemunne i flere hundre år, før den ble nedskrevet på 1200-tallet. Vi kjenner ikke til forfatterne, men diktene omhandler gude- og heltedikt, opprinnelseshistorier, visdomsord, og fortellinger om verdens undergang, nemlig ragnarokk. Men Den eldre Edda ble først nedskrevet etter kristendommen var kommet, og er derfor har den fått et kristent preg over diktene.

Den yngre Edda ble skrevet ca 1220 av forfatteren Snorre Sturlason. Den omhandler skaldskap og norrøn mytologi, og er trolig skrevet som et forsøk på å redde skaldekvad og norrøn mytologi, som holdt på å forsvinne pga kristendommen. Den eldre Edda ble først oppdaget etter Snorre Sturlasons «Edda», og for å skille de to ble de kalt den eldre og den yngre Edda.

Arbeidsoppgave 2, side 25. Historie

Skriftspråket
En teknologisk nyvinning jeg mener må være spesielt viktig er skriftspråket. I oldtiden var det først og fremst svært viktig for de som ønsket seg kontroll og makt over samfunnet. De kunne organisere befolkningen ved manntall og skattelister, og det ble lettere å organisere handel med de andre samfunnene, siden det som skulle handles kunne skrives ned og gjøres mer ryddig. Også det å skrive ned lover og religiøse tekster ga mer kontroll over folket. Så i oldtiden var skriftspråket først og fremst en måte å kontrollere samfunnet. Men dette trengs jo dersom et moderne samfunn skal fungere.

Men skriftspråket har også vært viktig for å lære av vår tidligere historie. Vi kan lese om vår forhistorie (enten langt tilbake, eller bare noen år tilbake) og dermed ha mer kunnskap om naturen og menneske, og kanskje kan vi unngå å gjøre samme feil to ganger. For vi lærer jo alle av våre feil, men dersom våre feil blir glemt kan vi vell risikere å gjøre det igjen..?

Forbredelsen

Jeg har lest et utdrag fra boken "Forbredelsen" skrevet av Roda Ahmed.
Forordene forteller om Zara som er vokst opp i Oslo, og selvfølgelig preget av det norske samfunnet, men samtidig også av bestemoren og hennes fortellinger om hjemlandet.

Utdraget jeg har lest er fra da Zara var på besøk hos bestemoren, midt i bryllupsforbredelsene til en av hennes fettere. Bestemoren og hennes gamle veninner er alle der for å forberede bryllupet da brudgommen kommer og forteller at bruden ikke vil gifte seg fordi hun er livredd sex siden hun er omskjert. De gamle damene som alle har vært gjennom den samme smerten har ingen medfølelse, men mener derimot at dette bare er noe alle kvinner skal gjennom, samme hvor vondt det er. De kommer alle med skrekkhistorier fra den gangen de måtte ta jomfrudommen.

Jeg vil tro boken handler om de vanskelighetene en norsk kvinne med somalisk bakgrunn har med å balansere de to kulturene. Kanskje handler boken om forbredelsene til hennes bryllup, og at dette er grunnen til bokas tittel?

Rein tekst

Organisasjonen !les har hvert år en leselystaksjon for ungdom mellom 16-19 år. Ca 60 000 elever fra videregående skole er med hvert år, og det blir gitt ut en bok til hver enkelt elev, men også en DVD med en konkuranse fra utdragene som er skrevet i boka. Årets bok heter "Rein tekst" og boken inneholder utdrag fra de beste norske bøkene som er gitt ut i år, men nytt fra i år er det også er tekster på andre språk, som blant annet somalisk og engelsk. Det kan også vinnes fine premier for alle de som deltar på konkuransen, både premier for hele klasse, men også for enkeltpersoner. Det mest vanlige er å delta klassevis, men dersom du ønsker er det fint mulig å melde deg på alene. Alt er

Hele aksjonen er satt i gang med målet om at ungdom skal få pirret leselysten slik at det leses flere bøker. Det blir gitt ut alt for mange bøker hvert år til at det er mulig å få kjennskap til alle, så derfor er det fint å kunne få kjennskap til noen av de beste gjennom "Rein tekst"-boken.